Før kampen mot Notodden

Tollnes klare for batalje i bluesbyen

– Dette handler om hjerte, sjel og svette!

Det er duket for ekte fotballromantikk når Tollnes Ballklubb spenner på seg krigsskoa og reiser til Optime Arena – midt i hjertet av bluesbyen Notodden. Der venter Notodden 2, et lag som kanskje ikke får overskriftene til å eksplodere – men vi vet bedre: i breddefotballen finnes det ingen «enkle kamper».

– Papiret brant opp sammen med mobilen til Sondre Straand på Dana Cup, sier en smilende, men kampklar hovedtrener Jon Henrik Engravslia. – Du kan ikke stole på en keeper som mister både nullen og telefonen i samme sesong!

Engravslia vet hva som venter. Dette blir ingen søndagstur med is i hånda og sol i ryggen.

– Vi møter et godt lag. Det blir ingen dans på roser – kanskje mer som å løpe barbeint over legoklosser, sier han med det karakteristiske gliset som likevel skjuler en bunnsolid tro på spillergruppa.

Ved hans side står Tor Helge Frønes – assistenttrener, strategisk ryggsøyle og tidligere midtbanesjef i nettopp Notodden FK. Nå står han på motsatt banehalvdel, og motivasjonen er krystallklar.

– Det kribler i beina. Jeg har spilt mange kamper på denne banen. Nå vil jeg slå gamleklubben med taktikk, trøkk – og Tollnes-hjerte, sier Frønes.

Troppen er klar – uansett småskader

Som alltid i breddefotballen er det noen småplager her og der – et par stive hamstrings og slitne knær – men dette er Tollnes. Her spør man ikke etter unnskyldninger, men etter muligheter.

– Når dommeren blåser i gang, er det ikke bandasjene som skal gjøre jobben – det er hjertet, sier Engravslia. – Vi vet at det bare er beinhardt arbeid som gjelder. Vi skal gi alt for Norges vakreste busstopp!

Tre poeng – mer enn bare tall på en tabell

I en divisjon der marginene er tynnere enn knivblad på sushikjøkken, kan tre poeng utgjøre forskjellen mellom grå hverdag og gyllen opprykksdrøm. En seier i Notodden kan bli et vendepunkt.

Så, kjære leser – spenn setebeltet. For dette blir ikke bare en kamp – det blir en bluesfarget breddebatalje. Og én ting er sikkert:

Tollnes spiller aldri andrefiolin.